Blot

Et rituale eller en seremoni man utfører alene eller sammen med andre for å gjøre ære på gudene og styrke vennskapsbåndet mellom guder og mennesker. (PS! Selv om det kunne bli ofret blod under blot, har blot ikke nødvendigvis med blod å gjøre) Ordet blot betyr styrke, og det heter seg at man f.eks. bloter Odin, dvs. man styrker (vennskapsbåndene til) Odin. Alle kan blote, men et større, offentlig blot ledes av en gode (mann) eller gydje (kvinne). Disse er ikke prester i vår forstand av begrepet, men holder sin posisjon som religiøse overhoder i kraft av å være vel ansette i bygda; av god ætt, spesielt kloke, sanndrømte, osv. Mindre blot, for eksempel ætteblot, kan ledes av husbonden eller husfrua. Man har flere faste, større blot i året, for eksempel midtvintersblotet Jólablot (rundt jul), Disablotet (se dis), Seiersblot ved midtsommer eller før utferd, osv.

Bloting kan foregå hvorsomhelst, men holdes ofte på faste steder. Et bygg som er bygget til dette formål, eller en vanlig bygning som er viet til blotsted, kalles et hov. Et permanent hov har ofte to påler i inngangen som kalles meginstokker. De har spesiell makt. Et utendørs blotsted kalles et horg. Horget kan være markert med steiner eller andre installasjoner. Både hov og horg inneholder vanligvis en permanent stalle. Dette er en stein eller et bord der goden/gydja setter fra seg ting på under blotet eller heller ut offerdrikke på. En gode/gydje som har et permanent hov og som gjerne er en stor høvding i ei grend, kalles en hovgode eller ei hovgydje.

Et større blot vil typisk ha en fast oppbygning:

1. VETTEOFFER: Det er viktig å starte alle blot med ett vetteoffer, for ikke å fornærme vettene på stedet. Dette kan gjøres kvelden i forveien, eller like før blotet. Gode vettegaver er korn, øl og smør. Se også vetter.

2. BLOTSSTEDET LYSES: Dette gjøres for å jage uvetter bort fra stedet. Goden/gydja bruker fakler eller andre lyskilder, og sørger for å lyse opp alle kroker.

3. BLOTSSTEDET VIES: Goden/gydja vier stedet til horg eller hov. Det er forskjellige måter å gjøre dette på. En måte er at goden/gydja stikker en spesiell kniv som han/hun bare bruker i blotssammenheng ned i midten av blotsstedet for å jordfeste hovet. Etter at hovet er viet, gjelder spesielle regler for alle som er inne i det. Man skal ikke bringe strid inn i hovet; ikke slenge ukvemsord, nidviser eller spille stridsblod.

4. VETTER OG GUDER INVITERES TIL HOVET: Det er forskjellige måter å gjøre dette på. Vanligvis brukes ord eller sang. Hvis man har gudestøtter kan disse nå bæres inn eller avdekkes. Goden eller gydjen kan også representere guddommen. Da vil han eller hun ikle seg et plagg eller et smykke som forbindes med guddommenog kanskje tale eller kvede.

5. BLOT: Guder æres med gaver. Man har vanligvis en stor fellesgave, men folk kan gi private gaver etterpå. Gaver bør være av forgjengelig materiale, og skal kastes på bål eller grue, helles over stallen eller tømmes i et jordhull eller ei vannkilde. Ikke-forgjengelige gjenstander (våpen, smykker, osv.) må ødelegges først; kniver og sverd brekkes i to, for eksempel. Hvis fellesgaven er mat, vil man ofte la blotsfolket spise eller drikke noe av den først.

6. MINNESKÅL: Man deler drikke med guder. En stor bolle med øl eller mjød sendes rundt, og blotsfolket skåler til gudenes ære. Det er viktig at bollen tømmes på bakken mellom hver runde; det er gudens skål. Man kan drikke minneskål utenfor et blot også, for eksempel før, under eller etter et måltid.

7. SIGNING: Ved slutten av blotet takker goden/gydja for guder og menneskers nærvær.

Se også minneskål, sumbel, ve, hov, horg, gode/gydje

WP Glossary Term Usage

Bookmark the permalink.

Comments are closed.