Draug

Noen folk reiser ikke videre til et dødsrike når de dør, men blir igjen i Midgard som drauger eller gjengangere. De har ikke lenger ånde, men allikevel henger hugen og kanskje også hammen igjen ved liket. Slike personer har ofte hatt en veldig sterk hug og mye megin i levende live (se sjel for mer om dette), de har noe uoppgjort eller de mener seg krenket på noe vis. Derfor plager de de levende til de får det som de vil.

En draug holder til i eller i nærheten av gravstedet sitt. De har vanligvis, men ikke alltid, fysisk form, og er kjent for å være lite trivelige, unormalt sterke og dessuten groteskt sultne, særlig på kjøtt eller ting som smaker søtt. Det forekommer også at de drikker blod fra dyr, og driver folk eller fe til galskap. Man skiller mellom land-drauger og vann-drauger, etter hvor vedkommende omkom. Et sikkert tegn på at en avdød har blitt til en draug er om man åpner graven og finner vedkommende sittende istedenfor liggende.

Drauger kan skifte form til en sel, en okse, en hest uten ører og hale, eller en katt. De kan også trenge seg inn i folks drømmer. Folk med galdrekunne eller spesielt sterk hug kan mane en draug opp av graven sin og stille den spørsmål eller prøve å betvinge den på annet vis. Det bruker ikke nødvendigvis å gå så godt.

WP Glossary Term Usage

Bookmark the permalink.

Comments are closed.