Berserk

En type kriger hvis spesielle styrke i strid er å gå inn i en ekstatisk raseritilstand hvor han ikke kjenner smerte og dermed er mindre påvirket av hugg fra fienden. Berserker er omgitt av litt mystikk; de bloter Odin (som ikke alltid er like bra) før kamp der de visstnok spiser noe som hjelper på raseriet, muligens en sopp. Berserk betyr en som bærer en bjørneskjorte, noe berserker vanligvis gjør. Bjørn er et dyr som er forbundet med høvdinger, derav forbindelsen til Odin.

Berserker respekteres, men sånn litt på avstand. Det er ikke et mål for gode foreldre at poden skal bli berserk, fordi dødeligheten er rimelig stor. Etter kampen, når raseriet gir seg, er de nemlig vanligvis mye mer skadet enn andre krigere. Det er også en opplest sannhet at berserker blir litt rare i hodet etter hvert. Man ville naturligvis aldri drømt om å gifte bort gromjenta til en berserk.

Ulvhediner er en variant av berserkene. De er enda skumlere, og lite vites om dem.

Bonde

Av bondeætt er den som er født i en ætt som eier land. Det er bøndene som utgjør overklassen, selv om det er store innbyrdes forskjeller i standen. Bonde er med andre ord en hedersbetegnelse! Se også stender.

Bryte

En mannlig trell som har overoppsyn med gården, og ikke minst de andre trellene. Den mest verdifulle mannlige trellen. Opprinnelig den som har ansvaret for å fordele maten, noe han gjør med nærmest religiøs seremoni.

Deie

En kvinnelig trell som har overoppsyn med husholdningen. En svært verdifull trell. Budeia – hun som har oppsyn med bua (på sætra).

Einvirke

En mann som driver gård eller virke alene, uten myndige sønner eller arbeidskarer. Han kan slippe å reise til tings.

Fosterbror

Eller -søster, -datter eller -sønn. Som et tegn på vennskap mellom folk eller ætter, er det vanlig å sette bort sine barn til fostring hos andre. Det er en ære å få sine barn på fostring hos en gjev ætt.

Gangmann/gangkone

Tiggere som vandrer fra gård til gård; ofte gamle, syke eller invalide, og som får bo på gården i en tid før de må vandre videre. Det er husfrua som tar imot gangfolk, og avhengig av hennes velvilje får de kanskje sove sammen med husdyra om sommeren eller til og med inne ved grua om vinteren. De er vanligvis ikke i stand til å arbeide for føden, men kan være gode (og skumle!) sagafortellere. De bærer også ofte med seg mye sladder om andre gårder, og onde tunger påstår at det er derfor de ofte hilses velkomne.