Andveg

Midt på den nordre langveggen i gildehallen står andveget; hedersplassen som er reservert drotten sjøl eller spesielt gilde gjester. Midt på den andre langsiden, rett mot andveget, er også en hedersplass reservert spesielle gjester. Ellers blir sørsiden omtalt som den ringere (mindre standsmessige) siden, så drottens nærmeste menn sitter på nordsiden.

Med unntak av spesielt respekterte, sitter kvinner vanligvis ikke til bords, men serverer drikke til mennene. Noen saler har imidlertid en tverrbenk som er reservert kvinnene. Matservering gjøres av huskarer eller spesielt gjeve treller, for eksempel en bryte. Bordet er forøvrig ikke et fast møbel, men store plater som henger på veggene og settes opp etter behov.

Ære og skam

Det er svært, svært viktig å opprettholde sin ære. Det er bedre å miste livet enn å miste sin ære (ikke alle er helt enige i dette utsagnet). Ved å oppføre seg godt, holde ord og ikke bryte ed og gi gode gaver, vinner man ære. Man får også ære gjennom store stridsdåder, klokskap, godt håndtverk eller andre kunnskaper. Kvinner får i tillegg ære gjennom å yste den beste osten, brygge det sterkeste ølet, styre husholdningen så ingen sulter, føde staute sønner og døtre osv. Men æren kan også tapes. Ikke minst kan man miste ære hvis noen gjør overgrep mot deg uten at det bøtes eller hevnes. Man kan også miste ære ved at ord blir stående uimotsagt.

Det man taper i ære, vinner man i skam. Skam er veldig, veldig tungt å bære. Hvis du kaller en mann ei tispe eller et annet hunndyr, eller sier at han har født barn eller på annen måte sammenligner ham med ei kvinne, slår ham bakfra eller antyder at han bøyer seg vel dypt når du står bak ham (en homoseksuell henvisning), har denne mannen rett til å drepe deg. Det samme gjelder hvis du kaller en friboren for trell eller beskylder ei kvinne for hor. Det er hele ættas oppgave å sørge for at alle dens medlemmer oppfører seg godt, for en manns skamfulle handlinger legger skam på hele ætta. Se også blodhevn.

Ætt

Ætta er storfamilien; og jo større og mektigere ætt du tilhører, jo bedre. En kvinne regnes fremdeles til sin ætt selv om hun gifter seg, og ætten sørger for å følge opp kvinner selv etter de blir giftet bort. Hvis du slår kona di kan du med andre ord få en gjeng slektninger på nakken. Har du ingen familie står du veldig svakt i samfunnet. Du har mindre mulighet til å hevde deg i tingsaker eller tvister, og du er et mer utsatt offer, fordi du ikke har mulighet til å ta igjen. Venner kan i visse tilfeller trå til i stedet for ætten.

Barn og oppvekst

Barn regnes som melkebarn inntil de er tre år, som barn til de er tolv og som halvmyndlinger til de er femten. Jenter blir mannbare når de fyller tolv og kan giftes bort, selv om det er vanlig å vente noen år til (se også kjønn).

I femtenårsalderen blir de slått til myndig, og regnes som voksne, juridisk sett. Selv om gutten regnes som voksen, må han etter fylte femten vise at han er dugelig for å blir regnet som en skikkelig mann. I de øvre lag av samfunnet skjer dette gjerne gjennom å dra på utferd. Andre måter er å gå i lære, bygge seg et hus eller annet karsverk. I denne perioden kalles han dreng, som betyr ung kriger eller ung mann i lære. I tjuefemårsalderen er han forhåpentligvis dugelig mann.

Barn skal knesettes av faren for å reknes til ætta og slik for eksempel få arverett. Det betyr at faren i en høytydelig seremoni viser barnet fram til guder, makter og folk, erklærer at det er hans barn, gir det navn og setter det på fanget sitt. Det forekommer at særlig fattige folk setter ut uønskede eller svakelige barn i skogen for å dø, men det er meget dårlig ansett. Slike barn blir ofte til en spesielt ekkel og farlig gjenganger som kalles utburd.

Foreldre er naturligvis glade i barna sine, men samtidig er barnedødeligheten høy, også blant mer velstående. Det er ikke å forvente at alle barn skal leve opp. Om ulykken skulle være ute, er det best å la livet gå videre og lage nye barn. Da er det verre å miste voksne barn, når man har blitt så gammel at man ikke kan få nye.

Benkegave

Også kalt morgengave. En gave som brudgommen gir til bruden etter bryllupsnatta deres. Omfanget av denne avtalen bestemmes før festemål inngås. Benkegaven forblir konas eiendom. Bauger (dvs. armringer) er passende benkegaver. Benk betyr seng (frittstående senger var svært sjeldne og da kun brukt av sjølfolket), og sier man om en kvinne og en mann at de satt på benken sammen, er det ikke en uskyldig affære…

Blodhevn

Når du dreper noen som hevn for at denne (eller en slektning av denne) har drept en av din egen ætt, kalles det blodhevn. Det er ofte kvinnene i ætta som egger til blodhevn. Om noen i ætta di har blitt drept uten at vedkommende blir hevnet, vil ætta tape ære og få skam av det.

Istedenfor å hevne drap ved selvtekt, kan man kreve bot for drapet på vanlig vis på tinget. Dette er den foretrukne (og mest konstruktive) måten å få oppreisning på. Men av og til skjer det at to ætter ryker i hop i en stor konflikt der de hauser opp hverandre og drepingen eskalerer. Det kan være svært vanskelig å få løst slike konflikter på fredelig vis. Det finnes nok også individer som ikke ønsker å løse tvisten fredelig, men mener at sann ære bare er å finne i sverdeggen.

Blodsott

Menstruasjon kalles ofte blodsott (‘har du blodsott, kjerring?’) og gir den besottede kvinnen ofte merkelige krefter. Noen får melk til å skille seg og må derfor holde seg unna alt arbeid med mat i denne tiden. Andre blir sanndrømte. Men de fleste blir bare generelt mektigere, og kloke menn vet å gå stille i dørene under denne tiden. Blodsott forekommer vanligvis (men ikke nødvendigvis) hos alle kvinner i husholdningen samtidig. Det er en tung tid for gårdens menn.

Blot

Et rituale eller en seremoni man utfører alene eller sammen med andre for å gjøre ære på gudene og styrke vennskapsbåndet mellom guder og mennesker. (PS! Selv om det kunne bli ofret blod under blot, har blot ikke nødvendigvis med blod å gjøre) Ordet blot betyr styrke, og det heter seg at man f.eks. bloter Odin, dvs. man styrker (vennskapsbåndene til) Odin. Alle kan blote, men et større, offentlig blot ledes av en gode (mann) eller gydje (kvinne). Disse er ikke prester i vår forstand av begrepet, men holder sin posisjon som religiøse overhoder i kraft av å være vel ansette i bygda; av god ætt, spesielt kloke, sanndrømte, osv. Mindre blot, for eksempel ætteblot, kan ledes av husbonden eller husfrua. Man har flere faste, større blot i året, for eksempel midtvintersblotet Jólablot (rundt jul), Disablotet (se dis), Seiersblot ved midtsommer eller før utferd, osv.

Bloting kan foregå hvorsomhelst, men holdes ofte på faste steder. Et bygg som er bygget til dette formål, eller en vanlig bygning som er viet til blotsted, kalles et hov. Et permanent hov har ofte to påler i inngangen som kalles meginstokker. De har spesiell makt. Et utendørs blotsted kalles et horg. Horget kan være markert med steiner eller andre installasjoner. Både hov og horg inneholder vanligvis en permanent stalle. Dette er en stein eller et bord der goden/gydja setter fra seg ting på under blotet eller heller ut offerdrikke på. En gode/gydje som har et permanent hov og som gjerne er en stor høvding i ei grend, kalles en hovgode eller ei hovgydje.

Et større blot vil typisk ha en fast oppbygning:

1. VETTEOFFER: Det er viktig å starte alle blot med ett vetteoffer, for ikke å fornærme vettene på stedet. Dette kan gjøres kvelden i forveien, eller like før blotet. Gode vettegaver er korn, øl og smør. Se også vetter.

2. BLOTSSTEDET LYSES: Dette gjøres for å jage uvetter bort fra stedet. Goden/gydja bruker fakler eller andre lyskilder, og sørger for å lyse opp alle kroker.

3. BLOTSSTEDET VIES: Goden/gydja vier stedet til horg eller hov. Det er forskjellige måter å gjøre dette på. En måte er at goden/gydja stikker en spesiell kniv som han/hun bare bruker i blotssammenheng ned i midten av blotsstedet for å jordfeste hovet. Etter at hovet er viet, gjelder spesielle regler for alle som er inne i det. Man skal ikke bringe strid inn i hovet; ikke slenge ukvemsord, nidviser eller spille stridsblod.

4. VETTER OG GUDER INVITERES TIL HOVET: Det er forskjellige måter å gjøre dette på. Vanligvis brukes ord eller sang. Hvis man har gudestøtter kan disse nå bæres inn eller avdekkes. Goden eller gydjen kan også representere guddommen. Da vil han eller hun ikle seg et plagg eller et smykke som forbindes med guddommenog kanskje tale eller kvede.

5. BLOT: Guder æres med gaver. Man har vanligvis en stor fellesgave, men folk kan gi private gaver etterpå. Gaver bør være av forgjengelig materiale, og skal kastes på bål eller grue, helles over stallen eller tømmes i et jordhull eller ei vannkilde. Ikke-forgjengelige gjenstander (våpen, smykker, osv.) må ødelegges først; kniver og sverd brekkes i to, for eksempel. Hvis fellesgaven er mat, vil man ofte la blotsfolket spise eller drikke noe av den først.

6. MINNESKÅL: Man deler drikke med guder. En stor bolle med øl eller mjød sendes rundt, og blotsfolket skåler til gudenes ære. Det er viktig at bollen tømmes på bakken mellom hver runde; det er gudens skål. Man kan drikke minneskål utenfor et blot også, for eksempel før, under eller etter et måltid.

7. SIGNING: Ved slutten av blotet takker goden/gydja for guder og menneskers nærvær.

Se også minneskål, sumbel, ve, hov, horg, gode/gydje

Drømmer

Blir sett på som viktige tegn på framtiden og tas meget alvorlig. Enkelte gamle folk, enkelte (ofte rare) unge folk, goder eller gydjer eller aller helst volver, anses som flinke til å tyde drømmer. Seidmenn eller seidkoner (se seid) brukes bare til dette i nødstilfelle, da det kan bringe ulykke å omgås slike.