Arv

Som generell regel arver sønner odelsjord, døtre løsøre (verdisaker, stoffer, dyr, treller etc), men døtre arver jord hvis det ikke finnes sønner. Ellers er arv en komplisert affære som nok kan trenge rådgivning fra en lagmann.

Ætt

Ætta er storfamilien; og jo større og mektigere ætt du tilhører, jo bedre. En kvinne regnes fremdeles til sin ætt selv om hun gifter seg, og ætten sørger for å følge opp kvinner selv etter de blir giftet bort. Hvis du slår kona di kan du med andre ord få en gjeng slektninger på nakken. Har du ingen familie står du veldig svakt i samfunnet. Du har mindre mulighet til å hevde deg i tingsaker eller tvister, og du er et mer utsatt offer, fordi du ikke har mulighet til å ta igjen. Venner kan i visse tilfeller trå til i stedet for ætten.

Ættleding

Å ta opp noen i ætta (for eksempel uekte barn, frillebarn, tybarn etc.) Arvinger må rådføres før slikt skjer, fordi den nye ættlingen da vil få arverett på lik linje med dem. En som har blitt ættledet skal lyse ættledinga si hver tjuende vinter til han får arven ættledinga gir ham krav på.

Barn og oppvekst

Barn regnes som melkebarn inntil de er tre år, som barn til de er tolv og som halvmyndlinger til de er femten. Jenter blir mannbare når de fyller tolv og kan giftes bort, selv om det er vanlig å vente noen år til (se også kjønn).

I femtenårsalderen blir de slått til myndig, og regnes som voksne, juridisk sett. Selv om gutten regnes som voksen, må han etter fylte femten vise at han er dugelig for å blir regnet som en skikkelig mann. I de øvre lag av samfunnet skjer dette gjerne gjennom å dra på utferd. Andre måter er å gå i lære, bygge seg et hus eller annet karsverk. I denne perioden kalles han dreng, som betyr ung kriger eller ung mann i lære. I tjuefemårsalderen er han forhåpentligvis dugelig mann.

Barn skal knesettes av faren for å reknes til ætta og slik for eksempel få arverett. Det betyr at faren i en høytydelig seremoni viser barnet fram til guder, makter og folk, erklærer at det er hans barn, gir det navn og setter det på fanget sitt. Det forekommer at særlig fattige folk setter ut uønskede eller svakelige barn i skogen for å dø, men det er meget dårlig ansett. Slike barn blir ofte til en spesielt ekkel og farlig gjenganger som kalles utburd.

Foreldre er naturligvis glade i barna sine, men samtidig er barnedødeligheten høy, også blant mer velstående. Det er ikke å forvente at alle barn skal leve opp. Om ulykken skulle være ute, er det best å la livet gå videre og lage nye barn. Da er det verre å miste voksne barn, når man har blitt så gammel at man ikke kan få nye.

Blodhevn

Når du dreper noen som hevn for at denne (eller en slektning av denne) har drept en av din egen ætt, kalles det blodhevn. Det er ofte kvinnene i ætta som egger til blodhevn. Om noen i ætta di har blitt drept uten at vedkommende blir hevnet, vil ætta tape ære og få skam av det.

Istedenfor å hevne drap ved selvtekt, kan man kreve bot for drapet på vanlig vis på tinget. Dette er den foretrukne (og mest konstruktive) måten å få oppreisning på. Men av og til skjer det at to ætter ryker i hop i en stor konflikt der de hauser opp hverandre og drepingen eskalerer. Det kan være svært vanskelig å få løst slike konflikter på fredelig vis. Det finnes nok også individer som ikke ønsker å løse tvisten fredelig, men mener at sann ære bare er å finne i sverdeggen.

Dørstokk

Alle klagemål, anklager og søksmål skal framføres foran dørstokken til den det gjelder (men ikke så nære at man ikke kan kjøre et vedlass mellom…).

Drap

Drap skal lyses i nærmeste hus eller folkesamling, ellers blir man vanligvis dømt til utlegd for drapet. Det er vanlig å bøte på drap til den dreptes ætlinger. Det er lov å drepe en tyv som man tar på fersk gjerning i et alvorlig lovbrudd, men man må da ta seg vitner på drapet. En gal mann som dreper noen går fri, men mister all arverett (men ikke eiendom). Dreper du en som holder gjestebud for deg, eller på tinget, kan drapet ikke bøtes og du blir lyst i utlegd. Dreper drotten trellen sin, skal det også lyses (men ikke bøtes). Dreper man en annens trell, skal det bøtes til trellens drott etter som trellen (uten klær…) verdsettes av en folkeforsamling. Se også egne skriv om lov og rett, bøter og skade.

Ed

Å sverge ed er en meget alvorlig sak. Man kan aldri bryte en ed uten å tape ære. Større eder sverges på tinget (på lagmannens edsring), men også små, personlige eder må holdes (se Brage). Det finnes et eget sted i Helheim for den som bryter en ed (sammen med brodermordere og voldtektsmenn). Åsynjen Vår vokter over alle eder som inngås, og det er vanlig å blote eller skåle til henne når viktige eder gis.

Man kan bli løst av en ed av den som man sverget til. Blir man beskyldt for noe, for eksempel mord eller tyveri, kan man frita seg for anklagen ved å skaffe et gitt antall respekterte menn til å sverge ed på at man er uskyldig. Stiller motstanderen med samme antall menn til å sverge ed, blir eden ugyldig. Dette kalles edfall. Da må flere vitner til. Edsverging i slike saker er en komplisert affære som trenger en lagmanns råd. Kvinner kan medsverge ed, hvis en kvinne står tiltalt. Se også eget skriv om lov og rett.

Einvirke

En mann som driver gård eller virke alene, uten myndige sønner eller arbeidskarer. Han kan slippe å reise til tings.

Felag

Avtale om felleseie eller samarbeid. Fe betyr eiendom. I handel eller til vikingferd kan man gå sammen i felag for å for eksempel kjøpe og utstyre en båt. Flere familier eller enkeltpersoner kan inngå felag for å drive en gård sammen. Ektefeller kan velge om de vil inngå felag eller ikke. Felag er en fordel for kona, for uten det eier mannen alt (unntatt konas mund (se heimanfylgja) medgift og benkegave, som forblir hennes). Er et ektepar gift i tjue år, legger loven automatisk felaget deres sammen. Da eier mannen to tredjedeler, kona en.