Ås

En ås (hannkjønn) en åsynje (hunkjønn), flere æser. Æsene er den viktigste gudeætten. De viktigste æsene er Odin, Balder, Tor, Heimdall og Tyr. De viktigste åsynjene er Frigg, Idunn og Siv. Også Skade regnes som åsynje, selv om hun strengt tatt er en jotun.

Åsgard

Gudenes hjem. For å komme hit må man krysse broen Bifrost (nordlyset), som voktes av Heimdall.

Æge

Regnes som en av æsene, men er egentlig en slags jotun, som har som fremste attributt at han er flink til å brygge øl og mjød, og at han har gode fester i ølhallen sin. Det er vanlig å blote Æge om man vil at bryggingen skal forløpe vel. Han bor i en svær hall i havet som er opplyst av gull, og hvor drikken bærer seg selv rund. Gift med Ran, og har ni døtre med henne: Båra, Blodhetta, Bylgja, Duva, Hevring, Himmellæva, Hrønn, Kølga og Udr. De ni døtrene er bølger, som også er mødrene til Heimdall. Bror av vinden og ilden.

Balder

En av æsene, med tilnavn: den bjarte (=lyse). Sønn av Odin og Frigg, og dermed en av veldig få guder hvis begge foreldre er æser. Om Balder sies det at han er rettferdig, og at han er den gjeveste blant guder. Gift med Nanna.

Balder blir drept av blinde Hod, som etter å ha blitt narret av  Loke skyter en pil laget av misteltein på Balder. Nanna dør av sorg under Balders bålferd.

Blot

Et rituale eller en seremoni man utfører alene eller sammen med andre for å gjøre ære på gudene og styrke vennskapsbåndet mellom guder og mennesker. (PS! Selv om det kunne bli ofret blod under blot, har blot ikke nødvendigvis med blod å gjøre) Ordet blot betyr styrke, og det heter seg at man f.eks. bloter Odin, dvs. man styrker (vennskapsbåndene til) Odin. Alle kan blote, men et større, offentlig blot ledes av en gode (mann) eller gydje (kvinne). Disse er ikke prester i vår forstand av begrepet, men holder sin posisjon som religiøse overhoder i kraft av å være vel ansette i bygda; av god ætt, spesielt kloke, sanndrømte, osv. Mindre blot, for eksempel ætteblot, kan ledes av husbonden eller husfrua. Man har flere faste, større blot i året, for eksempel midtvintersblotet Jólablot (rundt jul), Disablotet (se dis), Seiersblot ved midtsommer eller før utferd, osv.

Bloting kan foregå hvorsomhelst, men holdes ofte på faste steder. Et bygg som er bygget til dette formål, eller en vanlig bygning som er viet til blotsted, kalles et hov. Et permanent hov har ofte to påler i inngangen som kalles meginstokker. De har spesiell makt. Et utendørs blotsted kalles et horg. Horget kan være markert med steiner eller andre installasjoner. Både hov og horg inneholder vanligvis en permanent stalle. Dette er en stein eller et bord der goden/gydja setter fra seg ting på under blotet eller heller ut offerdrikke på. En gode/gydje som har et permanent hov og som gjerne er en stor høvding i ei grend, kalles en hovgode eller ei hovgydje.

Et større blot vil typisk ha en fast oppbygning:

1. VETTEOFFER: Det er viktig å starte alle blot med ett vetteoffer, for ikke å fornærme vettene på stedet. Dette kan gjøres kvelden i forveien, eller like før blotet. Gode vettegaver er korn, øl og smør. Se også vetter.

2. BLOTSSTEDET LYSES: Dette gjøres for å jage uvetter bort fra stedet. Goden/gydja bruker fakler eller andre lyskilder, og sørger for å lyse opp alle kroker.

3. BLOTSSTEDET VIES: Goden/gydja vier stedet til horg eller hov. Det er forskjellige måter å gjøre dette på. En måte er at goden/gydja stikker en spesiell kniv som han/hun bare bruker i blotssammenheng ned i midten av blotsstedet for å jordfeste hovet. Etter at hovet er viet, gjelder spesielle regler for alle som er inne i det. Man skal ikke bringe strid inn i hovet; ikke slenge ukvemsord, nidviser eller spille stridsblod.

4. VETTER OG GUDER INVITERES TIL HOVET: Det er forskjellige måter å gjøre dette på. Vanligvis brukes ord eller sang. Hvis man har gudestøtter kan disse nå bæres inn eller avdekkes. Goden eller gydjen kan også representere guddommen. Da vil han eller hun ikle seg et plagg eller et smykke som forbindes med guddommenog kanskje tale eller kvede.

5. BLOT: Guder æres med gaver. Man har vanligvis en stor fellesgave, men folk kan gi private gaver etterpå. Gaver bør være av forgjengelig materiale, og skal kastes på bål eller grue, helles over stallen eller tømmes i et jordhull eller ei vannkilde. Ikke-forgjengelige gjenstander (våpen, smykker, osv.) må ødelegges først; kniver og sverd brekkes i to, for eksempel. Hvis fellesgaven er mat, vil man ofte la blotsfolket spise eller drikke noe av den først.

6. MINNESKÅL: Man deler drikke med guder. En stor bolle med øl eller mjød sendes rundt, og blotsfolket skåler til gudenes ære. Det er viktig at bollen tømmes på bakken mellom hver runde; det er gudens skål. Man kan drikke minneskål utenfor et blot også, for eksempel før, under eller etter et måltid.

7. SIGNING: Ved slutten av blotet takker goden/gydja for guder og menneskers nærvær.

Se også minneskål, sumbel, ve, hov, horg, gode/gydje

Brage

En av æsene. Idunns mann. Dikterkunstens gud, og drikkelagets. En Brageskål er en (skrytende og bindende) ed som blir gjort når man er noget bedugget, som man kanskje angrer litt på når festlighetene avtar…

Dis

En dis er en kvinnelig guddom. Freya har tilnavnet Vanadis; Vane-gudinne. Disablotet holdes til ære for disene, og er en ren familieaffære. Under dette blotet avvises til og med gjester (se gjestfrihet), noe som ellers er uhørt.

Draug

Noen folk reiser ikke videre til et dødsrike når de dør, men blir igjen i Midgard som drauger eller gjengangere. De har ikke lenger ånde, men allikevel henger hugen og kanskje også hammen igjen ved liket. Slike personer har ofte hatt en veldig sterk hug og mye megin i levende live (se sjel for mer om dette), de har noe uoppgjort eller de mener seg krenket på noe vis. Derfor plager de de levende til de får det som de vil.

En draug holder til i eller i nærheten av gravstedet sitt. De har vanligvis, men ikke alltid, fysisk form, og er kjent for å være lite trivelige, unormalt sterke og dessuten groteskt sultne, særlig på kjøtt eller ting som smaker søtt. Det forekommer også at de drikker blod fra dyr, og driver folk eller fe til galskap. Man skiller mellom land-drauger og vann-drauger, etter hvor vedkommende omkom. Et sikkert tegn på at en avdød har blitt til en draug er om man åpner graven og finner vedkommende sittende istedenfor liggende.

Drauger kan skifte form til en sel, en okse, en hest uten ører og hale, eller en katt. De kan også trenge seg inn i folks drømmer. Folk med galdrekunne eller spesielt sterk hug kan mane en draug opp av graven sin og stille den spørsmål eller prøve å betvinge den på annet vis. Det bruker ikke nødvendigvis å gå så godt.