Stender

Alle i samfunnet blir født inn i en viss stand, som definerer hvem de er, hvilken status de har og hvilke lover som gjelder for dem. Det er sjelden at folk rykker oppover eller nedover i stand. Ikke bare forblir de fleste i en stand hele livet ut, men familien deres i flere generasjoner gjør også det. Eksempler på bevegelse mellom stender er treller som frigis, kvinner som gifter seg oppover eller nedover, eller menn som får eller kjøper land. Stender er beskrevet og forklart i eddadiktet Reginsmål, om guden Heimdall som besøker en familie i hver av de tre viktigste stendene, og avler barn med konene (slik guder skal…). Det viktigste skillet går mellom fri og ufri. Det neste skillet går mellom folk som eier land og folk som ikke eier land.

STENDENE kan deles inn som følger, nedenfra:
1. Trellene, som er ufrie og uten eiendeler. Ingen juridisk rett. Løysinger er en slags mellomting mellom trell og fri. Veldig begrenset juridisk rett.
2. Tegn. Frie uten eiendom. Fra fattige gangmenn til huskarer til handelsfolk og håndverkere til forholdsvis rike folk som leier land av bønder. Begrenset juridisk rett.
3. Bønder, folk som eier land. Full juridisk rettighet.

BONDESTANDEN kan igjen deles opp i flere nivåer, fra lavest:
A. Einvirker (småbruk drevet av bonden sjøl m. kona som trekkokse).
B. Småbønder (liten gård, men med huskarer ansatt).
C. Storbønder (eier en stor gård eller flere gårder).
D. Høvdinger/jarler (eier flere gårder og har i tillegg lederfunksjon over andre bønder som har valgt dem til leder, har kanskje posisjon som gode, lagmann etc). Herse er et annet navn på en (mindre) høvding.
E. Jarler/konger (eier flere gårder og leder andre bønder over et betydelig område, i en posisjon som arves innad i ei ætt.

WP Glossary Term Usage

Bookmark the permalink.

Comments are closed.