Sverd

Sverdet er det aller gildeste våpenet. Selv om det finnes ringere sverd er alle svært dyre (se eget skriv om verdier). De aller fineste sverdene koster formuer. Det lages sverd på gårdene, men de beste sverdene kommer fra Rhin-området. Særlig Ulfberth-sverd er etterspurte. Disse finnes det imidlertid også forfalskninger av. Bare frie, myndige menn har sverd. Gilde sverd går ofte i arv, og det er mor som overbringer arven og har ansvaret for å ta vare på våpenet til guttungen blir myndig. Alle sverd har navn, som forteller om hvor blodtørstige eller kvasse de er.

Alle har hørt om (men få har sett) magiske sverd, som gjør bæreren uovervinnelig eller usårbar. Det mest kjente av disse er Skovnung. Men magiske våpen kan være skumle om de misbrukes. Ofte får de makt over eieren, og de fleste sagaer om dem ender ille.

Det er svært uvanlig for en stridsmann av en viss stand å gå omkring uten sverdet sitt, og han ville følt seg naken uten. Man skal aldri, aldri klå på sverdet til en mann uten å spørre om lov først. Slik adferd straffes med strenge bøter (se eget skriv om verdier og bøter).

“Sverd” brukes mye som metafor i prat om elskov. Hvorvidt det er vanlig å sette navn også på dét sverdet, skal forbigås i stillhet her.

WP Glossary Term Usage

Bookmark the permalink.

Comments are closed.